fredag 12. mars 2010

Fundacion Mariposas Amarillas


The backyard where the teaching has been going on till now...
The house for the future library and classroom


Hey everybody!



It is a long time since I have been writing here, and this is going to be a bit different. I am now in Colombia, what a beautiful country! I am in Santa Marta, a "vacation city" for Colombians by the Caribbean coast. It is a nice place, but there are a lot of poverty and people in need. I am volunteering in a fundation "Fundacion mariposas Amarillas". It is a grassroot organization created four years ago and it is run by volunteers from their own pockets or what we can get from donations. The organization is comitted to support disatvanteged childern and families around the aera. We provied services (education, psychological assistance, recreation), supplies (food, books, school items, clothing) and information on education nutrition and childcare to families in Santa Marta's poorest neighbourhoods.



We are working in to poor "barrios" outside the city. We are for the time beeing concerntration on education which is important to develope the children and to secure a better future for them. Some of the children's knowledge is very low because the schools are not able to teach them what they should. The extra classes we give them are therefore important. We teach everything from English to art, and they are very concentrated and wager to learn!



Recently we bought a house in one of the barrios (earlier we been teaching in a backyard....). The number of volunteers coming to work here varies a lot, and to secure a constant possibility for the children to read and learn we are building a library in this house. We are also going to use one of the rooms as a classroom so we can continue the classes which are now held in the backyard.



As I already wrote we are depending on donations to keep the organization running. Expecially now when we are working with this new house. We are working hard to arrange different fundraising-events there in Santa Marta, but that is not enough to pay down the house and fix it, by painting, books shelves and ect.




I know that people are studying or traveling and have a tight budget, but as litle as 10 dollars can help. If you have questions about the organization or want to help out and do a donation, please contact me! I will send you a fundraising-document with all the details and a recite of your donation. Hope my friends ard family are willing to help the me and the organization out. And not least the children of Santa Marta! We need you!=)



Contact me on my E-mail: eld_vea@hotmail.com or send me a message on facebook!



hope everyone is doing good!=)

fredag 5. mars 2010

1/2 year funfacts update!

Hours in transit

Train: 143 hours / 6 days

Bus: 105 hours / 4,4 days

Boat: 88 hours 3,7 days

Plane: 17 hours

Total: 354 hours / 15 days

+ Countless hours in Taxi and Rickshaw

Distance traveled by Train: 7000Km

The length of Norway is 1,752km (according to Wikipedia)

Books read: 19 books, total 7045 pages

Mosquito bites: Far more than 1000.
The record being 140 bites waist down in ONE evening..



Thats all for now. I'm having a rocking good time traveling.
Hope everyone is fine back home!

New update before i leave back to Norway in May

Eirik

torsdag 17. desember 2009

Herlig aa vere tilbake i Sentral-Amerika!

Heihei alle sammen=) Haaper alle har det bra hjemme. Vet at de fleste begynner aabli ferdige med eksamner og kan ta en velfortjent ferie! Her kommer siste nytt fra meg, som dere kan kose dere med i kulden;-)

Naa har elgen altsaa skiftet beitemark; 20 timers togtur og 35 timers flytur fra den mystiske oesten befinner jeg meg naa paa det Amerikanske kontinentet, nermere bestemt Sental-Amerika. Reggaeton, salsa, "chelita, chelita", nydelig strender, surfing, indianere, live musikk, rom, spansk, vulkaner, regnskog, rasta.. Todo bien!=D


Nicaragua


Har vert her ganske noyaktig en maaned, det har gaatt utrolig fort! Mitt forste stopp var Leon i Nicaragua, byen hvor jeg studerte 3 mnd i fjor. Her traff jeg paa Odin og hans kamerater som tar etter sin lillesoster og tok et semerster i Leon. Jeg husker veldig godt mitt forsteinntrykk av Leon da jeg kom der forste gangen for 1 og et halv aar siden; Kaos, fattig, naken mann springens i gatene, skittent, braakete og varmt. I aar, naar jeg kom rett ifra India saa jeg Leon med helt nye oeyne. Jeg fant det faktisk ganske sivilisert, rolig og nesten moderne. Fremdeles varmt, varmere enn jeg husket, men jeg tror Indias utrolige kaos har gjort meg mer tykkhudet!

Unansett, det var helt ubeskrivelig fantastisk aa vere tilbake. Gikk konstant rundt med et stort smil. Selv om inntrykket har forandret seg siden sist er alt "the same old" i Leon for de som var der sammen med meg. Matrin hopper fremdeles som besatt foran bandet, og saaklart, alltid paa sjekkeren av Norske jenter! Pablo saa jeg syklende rundt i byen, Rigo er forresten paa florteren som alldri for, tiggerungene utenfor kinoen, sandwichene paa "la terassa" er fremdels ricisimos, konserter paa ViaVia, salsa paa Olla, strandguttene paa Las Penitas, spokelseshesten tror jeg endelig har tatt farvel med sin triste tilverelse!

Det var utrolig goy aa mote Oscar igen (Rannveigs flamme fra i fjor og Odins tatovering-mate). Vi hadde en verdig "siste-kveld i Leon" sammen. Konsert paa Viavia og salsa etterfulgt av Micheal Jackson danseoppvisning av Odin og fest paa "Oxigen".


Costa Rica
Etter 5 dager i Leon hang jeg meg paa Odin, Emil, Eirik, Gunn Cecilie (fremtidige medlem av Bikra Vea familien), Madelaine, Eirca, Amanda og Nina til Santa teresa i Costa Rica, hvor jeg jobbet paa resturant 5 uker i fjor. Jeg maa si det var annerledes fra i fjor; folkene vi hang med var der ikke lenger, mer turistifisert enn jeg husket og veldig dyrt... MEN vi hadde det kjempe goy fordi om, og Santa Teresa er en utrolig nydelig plass!
Gjengen paa Tranquilo=)

Panama

Etter et par dager i hovedstaden og en taarevaat farvel mellom Odin og GC drog jeg videre sammen med banden (Odin, Emil og Eirik) til Bocas del Toro i Panama. Heldigvis for meg traff vi paa norske Nina som sammen med meg provde aa holde en litt lav profil paa feste-fronten, ettersom festingen i Bocas er kjent for aa vere utrolg hard. Vi jogget mye, gikk paa Yoga-timer, sykkeltur, baatur og diverse, mens guttene var paa flasken 6 dager paa rad og ikke fikk sett saa altfor mye av den nyeldig plassen (hah). Neida, de var med paa litt av hvert de ogsaa. Baatturen var uforglemmelig. En engelskmann vi motte paa bussen ned arrangerte en tur til 3 forskjellige oyer, der i bandt "Zapatillo" som etter odin og Nina til og med slo Zanzibar!
Og selvfolgelig, du har ikke vert i Bocas hvis du ikke har festet der. Selv om vi tok det rolig med alkoholinntaket var jeg aa se paa dansegulvet nesten hver kveld. Mye liv og fest-glade folk!En gjeng med "parodier av seg selv" som vi motte paa bussen fra Costa Rica og hadde mange morsomme stunder sammen med!


Isla de Zapatillos
"Party boat". Baat er det eneste fremkomstmiddelet mellom diverse barer paa Bocas. Nina var ganske redd!
Paa sykkeltur paa Isla Colon i Bocas. Fin tur!

Sammen med Nina og Dominik (enda en engelskmann vi motte i Bocas) dro jeg til en fin liten landsby i Panamas gronne fjell, Boquete. Her gikk vi opp vulkanen Baru med sine 1475 meter. Det var en ganske hard tur, ettersom vi startet kl 12 om natten for aa faa med oss soloppgangen. Vi gikk i rundt 12 timer, uten sovn og hvile. Var ganske odelagt da vi endelig kom ned! Men det var en veldig fin opplevelse. Har aldri vert saa hoyt opp for, maa innromme jeg kjente hoydesyket da vi kravlet oss opp mot toppen. Og DEN utsikten! Kunne se baade atlanterhavet og stillehavet paa samme tid. I og med at Panama ligger saapass nerme ekvator vokser trer i hoyden ogsaa. I tillegg til at det regner mye her var landskapet utrolig gront og frodig. Noen ganger der jeg gikk med gnagsaar og verkende kner dromte jeg meg bort til "the shire" i Ringens Herre.
Soloppgang paa vulkanturen
Utsikt fra toppen
Ein beitemark fullt av orkideer!

Panama er et er overranskende et veldig lite besokt land. Det har veldig mye aa by paa! Etter et par dager i fjellet sa jeg ha det og god tur videre til Nina, som skulle reise nordover, og reiste ned til Panama city for a treffe guttene igjen. Pa grunn av migrasjonproblemer ble Eirik og Emil igjen, mens Odin, Eyvind (barndomskamerat av Odin som kom ned for aa reise i julen) til San Blas. Dette er en oygruppe i Karibien som er bosatt av en indianerstamme kalt "Kuna indianere". Det finns 400 oyer her, hvoran 48 er bosatte av omtrent 40 000 Kunaer. Etter en revolusjon i 1925 ble de erklert uavhengige, og de lever naa mer eller mindre uten innblanding fra Panama. Utrolig idyllisk. Vi bodde paa en oy i "Ina's place". Det var en av de storste oyene turister kan bo paa, med det tok allikevel droye 5 minutter aa gaa rundt den. Uten strom eller innlagt vann hadde vi 5 veldig chill dager der. Man kan tror at aa bo paa en saa liten plass uten noe elektronisk kan bli kjedelig i lengden, men med Odin og Eyvind som blir som 10-aaringer naar de er sammen ble det sjeldent kjedelig. Villmannen Eyvind passet paa aa holde oss i aktivitet; yoga, svomming og guttene hjalp til med aa bere vann og trestammer for Kunaene paa oyen. Den forste kvelden lagte vi fest med baal, kokken fant frem CD-spiller (hadde sol-panel som holdt gang i den en stund) saa regaeton musikk fylte hele oyen. En annen kveld danset jeg salsa under stjernehimmelen med min kjere bror (hehe), han har faktisk blitt veldig flink!
Eyvind og Odin igang med Yoga

Det er stor narkotrafikk fra Colombia, og skipene gaar forbi San Blas oyene. hvis politiet kommer kan skipene dumpe kilovis av kokain i sjoen, som etter en stund driver opp paa oyene. Kaninen saa litt misstenkelig ut, men innehold bare gammel bomull og tang... Jeg antar det ikke er kokain handel vi skal bli rike paa!



Odin og Eyvind i full sving med forberedig til baal


Vi var med paa en del utflykter til andre oyer. Jeg hadde en av mine beste snorkleopplevelser her. Et 80 aar gammelt sunket skip. Vi dro ogsaa inn til det storste kuna samfunnet hvor de hadde skole og alt. Jeg hadde en del interessante samtaler med gutta som jobbet paa oyen. De var veldig fornoyde med maaten de levde paa. "fra haand til munn". De lever ikke helt saann naa lenger, men de lever ganske tilbake i tid og er veldig lykkelige!

Naa er jeg tilbake i Panama city. Trengte noen dager her til aa blant annet se verdens storste ingenior-verk; Panama kanalen. Jeg reiser til den dominikanskerepublikk om to dager. Maa si jeg ikke helt kjenner julestemningen, men gleder meg utrolig mye til Lena og Rannveig kommer!! I mellomtiden; god jul til alle sammen, og godt nyttaar!!=) Maa innromme jeg er litt misunnelig paa dere der hjeme med en ekte norsk jul, men vi skal nok faa gjort d beste ut av det;-)
"Bale malo!!"
(See you later paa Kuna)

fredag 4. desember 2009

Alone in India

Long time no see!

Utrolig rart aa skrive paa norsk igjen. Den siste mnd'en har alt foregaatt paa engelsk, tilogmed tankene i hodet gaar i engelsk. Blir rart aa snakke norsk igjen naar Tord kommer i dag, men det blir bra aa ha en reisepartner igjen!

Jeg vil foerst og fremst takke Elly for en konge tid sammen! Man maa lete lenge for aa finne en saa bra reisepartner. Takker saa mye "lillesoster", enjoy south america!

De siste ukene har gaatt utrolig mye opp og ned. Et berg&dalbane liv for fult. Fikk beskjed av indiske myndigheter at jeg maate forlate India pga jeg ikke hadde fotokopi av visumet mitt, utrolig kjipt. Har brukt mye tid, krefter og penger paa aa skaffe nytt pass, og heldigvis loste alt seg til slutt og jeg fikk et nytt visum og kunne bli i India alikevel.

Det aa reise alene kan vaere en stor utfordring i seg selv. India er et land som lett tar pusten fra deg, og det er utrolig greit aa ha noen aa stotte seg paa naar man trenger det. Naar naermeste venner og familie er mer enn halve jordkloden borte forandrer ting seg, og man maa finne stotte andre steder. Man blir definitivt sterkere av aa reise alene, og man blir flinkere til aa presse grensene sine. Mestringsfolelsen man foler naar man reiser rundt er god, og det aa ta kontakt med totalt fremmede blir en del av hverdagen, og man finner fort ut at man ikke er saa alene alikevel. Det er nemlig utrolig lett aa bli kjent med folk her nede, selvom det krever en del ekstra energi aa ta kontakt med folk.


Bundi waterfall sammen med 2 britiske jenter og 2 australske m

I lopet av de 3 siste ukene har jeg ikke reist mye alene, man treffer nesten alltid folk som skal samme vei eller som har felles interesser og man gjoer heller ting sammen. Det har selvfolgelig vaert ganger der jeg har foelt meg utrolig alene, som paa en togtur til Bundi hvor jeg var den eneste vestlige personen i en by med 12mill indere. Indere har en tendens til aa stirre veldig, og man kan fole seg ganske feilplassert til tider. Men heldigvis finnes det mange kjekke indere ogsaa som man kan slaa av en prat med.


Spiller sjakk med en indisk selger i Bundi

Jeg hadde en utrolig flott uke i Bundi, ble kjent med masse kjekke folk og dro blant annet til forskjellige fossefall og badet. Tidligere i reisen ble jeg kjent med to svenske jenter, og de kom til Bundi og ble senere med til Pushkar, en chill liten by med bra shopping, masse god mat og god stemning. Hadde en flott uke sammen med de foer turen gikk videre til Delhi, hvor jeg fikset nytt pass & visum, og shoppet som en gud. Mange timer, butikker og penger senere endte resultatet paa 13kg, som ble sendt hjem for 300kr.


Josefin, Ester og Andy paa taket av hostellet vaart i Bundi.

Har med andre ord hatt en utrolig flott tid alene, og kommer garantert til aa reise alene igjen senere. Gleder meg veldig til Tord kommer i dag, blir kjekt aa ha en fast reisepartner igjen. Fikk akkurat vite at Arnti har kjopt billetter og at han kommer til aa joine oss foer nyttaar, det kommer til aa bli en fantastisk tid i Goa til jul. Men foerst skal jeg og Tord reise litt rundt Mumbai. Kanskje bli med i en Bollywood film som ekstra, paraglide i Lonavla eller bli spirituelle i Nasik, vi faar se hva vi bestemmer oss for. Livet er utrolig flott her nede, kunne ikke tenkt meg aa vaert noen andre plasser en akkurat her, akkurat naa. Godt liv!

Haaper alle har det bra hjemme! Og hvis dere blir lei av kulden hjemme saa er det bare til aa komme ned aa besoke oss til jul.


Sunset in Bundi

søndag 15. november 2009

India - takk og farvel, gleder meg til neste gang!=D

Hei, hei alle sammen!=) Det begynner aa bli en stund siden sist innlegg fra meg... Jeg er nok ikke den ivrigste bloggeren! Men naa skal dere vertfall faa en solid oppdatering fra de 3 siste ukene i India.

India - "Loathe it or love it!"

De aller fleste som reiser til India med en god holdning og er forberedt paa noe helt annerledes elsker det. Men selv om intrykket du sitter igjen med naar du forlater landet som oftes er; jeg MAA tilbake, har de fleste en eller flere perioder av turen avskydd India, og jeg er ingen unntak. Jeg tror det er denne "elsk/hat" folelsene saa gjor det aa reise her saa unikt.

Sist innlegg avsluttet jeg med dagen da vi saa Taj Mahal for skulle reise videre til Varanasi. Som de aller fleste som reiser her ble jeg matforgiftet, og selvfolgelig rett for vi skulle ta en 15 timers 2nd-class togtur. Takk Gud for vomistop og imodium! En ekkel Inder som ble litt for ivrig var ogsaa en faktor som la grunnlag for min "loathing-India" -opplevelse, men den gikk over etter et par dager daa jeg kom paa bedringens vei og kom meg ut paa Varanasi's livlige "ghats".


Neste stopp var Pushkar, en by som ligger i orken-fylket Rajasthan. Som Eia har skrevet fikk vi med oss kamelfestivalen som holdes aarlig der. Mye MYE liv og mennesker. Barte-konkurranse, kamel-race, pariserhjul. Ble litt for intenst noen ganger med selgere, tiggere og ivrige unggutter, og man kunne bruke godt over en time for aa komme seg gjennom den 2 km lange bazaaren, men shanti shanti, vi har tolmodighet og godt tid!=)

I Pushkar motte vi mange andre som var paa reisefot. Ble etterhvert en stor gjeng som hang sammen fra morgen til kveld. Ettersom det er faa jenter som reiser rundt i India, har jeg bare hengt med gutter de siste ukene og jeg savner virkelig litt girl-talk;-). Gjengen testet ogsaa talmodigheten min mange ganger, vimsing og venting av verste sort (verre enn oss paa jenteturen i Barca!), men alt i alt hadde vi 5 konge dager i Pushkar!
Faar henna-maling av sosteren til brudgommen

Vi tok runden videre i litt for turistifiserte Rajasthan og etter en 10 timers busstur befant vi oss i Udiapur. Udiapur skal vere en av de mest romantiske byene i India. Med 3 store innsjoer midt i orkenlandskapet. Perfekt plass for aa bli invitert i et tradisjonelt indisk bryllup! Vi ble invitert av en som jobbet paa hotellet vi bodde paa. En barndomsvenn skulle gifte seg, og vestlige gjester er bra lykke, saa vi var mer enn velkomne. Den forste dagen hadde de "disco-fest" utenfor huset sitt. Alt fra 3 aaringer til gamle damer deltok paa dansegulvet til en miks av insisk tradisjonell musikk, til indisk dance-mix (forferdelig stygt) til vestlige slagere som "barbie girl". Jeg koste meg veldig paa dansegulvet, ble lert litt indisk dans, og lerte bort litt vestlig mooves til ivrige sm aajenter. Vi ble invitert opp i huset til familien og fikk chai og jeg snakket en del med sostrene til brudgommen og arrangert ekteskap og hvor forskjellig vi ser paa ekseskap. Selv om de kunne veldig lite engelsk fikk vi i gang en interessant samtale. De var begge lykkelig gift, mannen kunne forsorge dem og barna, som er det man kan onske i et ekteskap. At foreldrene bestemte hvem de skulle gidter seg med hadde de heller ingenting aa si paa; foreldrene vil det beste for barna dere, og velger derfor den beste. Ble litt satt ut naar en av dem spurte om mine erfaringer, men som jeg respekterer deres syn paa ekteskap, viste ogs aa de mye respekt og forstaalese da jeg fortalte dem at forhold for ekteskap er normalt i vesten.

Den andre dagen var dagen da brudgommen skulle mote bruden. Etter en vill parade endte vi opp i en fin hage hvor vi fikk middag og saa et par seremonier. Brudgommen hadde jobbet i england de siste aarene. En dag fikk han en mail av for eldrene hvor de bad han komme hjem fordi de hadde funnet en kone til ham. Og 3 maaneder etter sitter han paa en hest med ansiktet dekket av blomsterkranser (se bildet) og skal gifte seg. Han hadde bare sett den fremtidige konen sin en gang for bryllupet. Han virket fornoyd, men bruden saa veldig trist ut. Noe jeg forstaar veldig go dt; naar festen var over skulle hun hjem med sin nye mann hun saavidt har mott for, bo sammen med han og hans familie for resten av livet. Jeg hadde vert livredd!

Etter to lange kvelder med bryllup fant vi ut det var nok. Det ble veeeldig intens etterhvert. ALLE skulle snakke med deg, ta bilde, danse med deg eller spise med deg. Saa to dager var nok, og vi var begge veldig fornoyde med denne opplevelsen. Mange herlige mennesker, og en gjestfrihet du aldri kommer til aa finne i vesten!

Udiapur var som sagt en veldig fin by, men litt for preget av turisme. Mye hasseling og overivrige selgere. Midt i den mest sentrale innsjoen er det to palass, det ene var visstnok vesdens 7. fineste hotell. En natt der og jeg ville gaatt langt over budsjettet mitt for de neste 6 maanedene. En dag leide vi sykkel og syklet til den y ttester innsjoen "tigerlake". En veldig fin tur=)


Etter 5 dager i Udiapur drog vi ostover til Jaisalmer. Jaislamer ligger nesten paa grensen til Pakistan og har et sort fort midt i byen (nesten som Dubrovnic i Croatia). Veldig fin by, men ogsaa her veldig mye hasselig. Her motte vi opp igjen med gjengen fra Pushkar og dro paa kamel-trekki ng ute i orkenen. Ble vedlig oem i laarene etter et par timer paa kamelryggen, men det var definetivt vert turen. Baal om kveldene med koselige kamelmenn som lagte mat paa baalet og sang for oss. Sov under aapen himmel, ingen lysforurensing, saa stjernehimmelen var fantastisk. Nettene ble veldig kalde, men alle laa tett tett med masse tepper, saa det var bare koselig. Ble vekket tidlig om morgenen med en varm kopp chai for aa se solen staa opp over sanddynene.
David, Jake, Eia, meg, John og Marcus. Mangler jose!

De andre hadde truffet paa en spanjol, josef, paa v e ie n til Jaisalmer, som ogsaa ville vere med paa kamel utflykt. Herreguuuud, han er min favoritt person jeg har mott saa langt. En helt ubeskrivelig karakter. For de som har sett falwty towers minner han sygt om manuel, den spanske servitoren.


Her sitter vi i en offisiell "bhang-shop". Bhang er mariuana tilberedt paa en spesiell maate og du kan faa bhang- sjokkolade, -coockies eller -lassi. I mange byer i India er det ulovlig i alkohol, men Bhang faar du overalt og som denne butikken er noen eid av staten.


Etter en 20 timers togtur er vi naa begge tilbake i Delhi hvor vi startet India-reisen (Eia maatte tilbake for aa fikse seg et nytt pass og visum). Om et par timer skal jeg til flyplassen hvor en 30 timers flyreise til Nicaragua venter meg. Veldig blandet folelser. Gleder meg utrolig mye, men er allikevel tirst for aa reise herfra. Likte India vedlig godt, og jeg vet at India har saaaa mye mer aa by paa enn det jeg har sett til naa. Og ikke minst, jeg kommer til aa savne alt for mye min veldig gode venn, reisepartner og "stepbrother"; EIA! Litt smaa krangling og diskutering inni mellom, men jeg tror det har vert minimalt ettersom vi har vert saa mye oppi hverandre. Kommer til aa savne deg vedlig Eia, lykke til videre paa reisen din, takk for en fantastisk tur!<3


AA reise i India har vist seg aa vere (som jeg hadde trodd) en opplevelse jeg seint vil glemme. India har saa urtolig masse aa tilby. Alt fra orken til sjo, jungel og snodekket fjell. Luksushoteller i verdensklasse til shabby hostell til 4 kr natten. Steder der turister kommer for aa feste 24/7 til byer hvor man kan bli arrestert for aa nyte en ol paa en resturant eller gi et kyss til kjeresten sin paa gaten. Jeg kunne fortsatt side opp og side ned. Men poenget er at 6 uker var ikke nok! En vakker dag, og ikke saa altfor lenge komme jeg tilbake, uten tvil!

fredag 6. november 2009

Varanasi - tyveri - Kamelfestival - Udaipur

Hello people!

En stund siden sist blogg, det har vaert en begivenhetsfylt tid med masse goy og en del stress. Det har skjedd saa mye de siste ukene at dette bare blir en rask oppsummering + Elli kommer nok til aa blogge om litt av det samme, saa da faar dere lest litt og.

Etter Agra dro vi som sakt til Varanasi, en av de mest hellige byene i India. Spennende by som er mest kjent for kremasjonsbaalene, der de brenner opp til 5 lik i forskjellige baal langs Ganges. (Hellige menn, barn og kvinner som doer i arbeid og noen andre blir ikke kremert, men kastet rett paa elven.) Uheldigvis er Ganges naa saa forgiftet at vannet er septisk, og saa skittent at det omtrent er kloakk. Dette drikker inderne en slurk av under Puja (boenner). Meget nasty.

I Varanasi ble vi kjent med to dansker gutter som vi tilbrakte mesteparten av dagene med. Vi gikk rundt gathsene ved Ganges, spilte kort, tok sykkelrikshaw til et flott badebasseng hvor vi kom over en macdonalds paa veien, helt fantastisk etter 2 mnd uten fastfood!
Danskene treffer jeg igjen til Jul, de skal ogsaa ned til Goa.

Puja ved Ganges i Varanasi

Esben foran MacD, meget fornoyd

Etter Varanasi dro vi til Pushkar. En 14 timer tog, 5 timer buss og alt i alt nesten 1 dogn med reise foer vi var framme. Greit nok det, men ekstra kjipt naar man er matforgiftet i tillegg.
Og et par 1000 hakk kjipere naar man endelig kommer fram til hotellet og finner ut at pass+visum, 8000 rupies, forerkort og dykkerlapp er blitt frastjaalet.

Det betyr at etter vi har reist til Jaisalmer om et par dager og hatt et par dager i orkenen paa kamelryggen maa jeg bli med elli inn til Delhi for aa fikse nytt pass og visum.
Aa faa nytt pass tar som regel 2 uker, greit nok det, men aa faa nytt visa kan bli et helvette. Kanskje maa jeg allerede naa kjope flybillett ut av India, litt kjipt naar jeg ikke har noen planer om aa forlate landet paa et par mnd, og hvertfall naar jeg ikke vet hvor jeg skal etterpaa.
I verste fall blir jeg kastet ut av landet, eller maa betale en relativt stor sum penger for aa bli.
Men tiden vil vise, kanskje jeg har gli og alt gaar fint og etter planen.

Uansett, Kamelfestivalen i Pushkar var spennende paa flere maater. Vi bli kjent med en haug av kjekke folk. Forhaapentligvis treffer vi noen av disse igjen i Jaisalmer naar vi skal paa kameltrekking. Hvis ikke saa treffer jeg de uansett i Goa til jul, omtrent alle som reiser rundt i India naa og blir fram til jul skal til Goa da, det kommer til aa bli en vill reunion.

Ellers var Pushkar en utrolig koselig by, med en fin bazaar og masse god mat. Jeg var dessverre veldig opptatt med aa finne ut hva jeg skulle gjore angaaende passet og visumet mitt, saa gikk glipp av litt festival, men det jeg saa var mer enn nok. I lopet av de siste dagene naar det naermet seg fullmaane var gatene saa fulle av Indere at vi ble omringet av disse nysgjerrige skapningene og maatte ha hjelp av politi for aa komme oss hjem den ene kvelden fordi det var saa mange som ville snakke med oss. Ellers var det kameler i massevis, forskjellige show, pariserhjul, organiserte leker, bartekonkuranse osv. I lopet av uken festivalen varte var det ca. 50'000 kameler og 200'000 folk paa besok i den lille byen (vanligvis 15tusen store byen)
Naar jeg venter paa passet mitt er Pushkar en av de byene jeg kunne tenkt meg aa reise tilbake til.

Ser paa solnedgangen over Pushkar fra toppen av et vanntaarn. Ble dessverre jaget ned rett foer solen gikk helt ned..

Et par av de veldig mange kamelene i Pushkar

Etter Pushkar tok vi en 8 timer buss til Udaipur, en by som ligger ved et stort vann og som er kjent for sine romantiske hoteller osv. Du kan f.eks betale 10'000kr natten for et hotellrom i et palass som ligger ute i sjoen. (bilder kommer) Litt mye naar vi faar et dobbeltrom med bad for 10kr pr pers.

Vi ble innvitert med til et indisk-muslimsk bryllup av de som jobber paa hotellet vi bor paa. Og i gaar var vi paa foerfesten, i dag skal vi spise og greier og i morgen skjer det ogsaa noe (Brylup varer som regel 3-5 dager). Men elli kan faa aeren av aa utdype rundt dette. Utrolig spennende uansett. Indere er utrolig gjestmilde.

Jeg kan komme med en litt morsom historie fra turen hjem fra festen:
Vi satt paa med vennene vaare fra hotellet, de hadde hatt en del whisky (foer bryluppet, muslimer drikker ikke alkohol, i hvertfall ikke offentlig). (Jada mamma, han kjoerte sakte og forsiktig) Uansett, saa blir bilen vaar stoppet av av en politibil, sjaaforen vaar maa ut av bilen og halveis sjangler bort til politibilen med en whiskyaande fra helvete. Etter 1 minutt kommer han tilbake, og vi spoer hvorfor politimannen lot han gaa, vi tenkte at de kanskje var venner eller noe. Men neida, politimannen var enda mer beruset enn sjaaforen vaar og luktet derfor ikke whiskyaanden hans, og maatte la han gaa. Fint for oss.

I kveld er vi innvitert til bryllupsmiddag og fest, noe vi ser veldig fram til! :)

Etter udaipur reiser vi som sakt til Jaisalmer for kameltrakking. Elli oppdaterer bloggen om 1 uke ca. Til da, have fun folkens.

torsdag 22. oktober 2009

Haridwar - Agra (Taj Mahal)

Eg bestemte meg som sakt for aa dra ner t Haridwar, mens Eldbjorg ble igjen i Rishikesh for aa fullfore Yoga kurset sitt. Planen va aa dra t ein nasjonalpark som laa i naerheten, for saa aa eventuelt reise videre soerover, fordi eg hadde hoert at Haridwar ikkje va saa spennande, men planer e t for aa forandres.

Det foerste som slo meg va at eg va den einaste "ikke inderen" i omtrent heile byen, det andre va at Haridwar e ein veldig skitten og braakete by (som veldig mange andre byer i India, men d e ein vane sak) Mens eg gjekk rundt aa leita itte ein plass aa bo traff eg ein aen fyr som luska rundt me ein stor sekk paa ryggen, og me blei enige om aa finna ein plass aa bo samen. Itte aa ha vert innom fler hoteller fant me ett som begge va fornoyd med. Et enkeltrom med dobbeltseng og bad kosta 200rupies pr natt, eller 30 norske kroner. Hotellet sko seinere vise seg aa ver et droemmetreff.

Et vanlig syn i India, mangler bare den hellig ku

Men Haridwar viste seg aa ha masse aa by paa. Det er relativt faa vestlige turister som tar turen innom byen, men den er en av Indias 4 sacred, og 7 holy cities. Saa selvom planen var aa bare bli i haridwar over natten, endte det med hele 5 dager. Til neste aar skjer det enda mer i haridwar naar Kumb Mela arrangeres i byen, hvor rundt 50 millioner pilgrimmer besoker den 200'000 store byen i lopet av 3-4 maaneder. Tenkte aa ta turen dit igjen paa nyaaret under festivalen.

Foerste kvelden tok me turen ner t Ganges kor de kver einaste kveld holdt en festival med lys og lyd for aa vise guden Shiva veien hjem til himmelen (eller noe i den duren). Og for aa utfoere Puja (bonner, eller respekt til gudene) Men uansett anledningen, det var en veldig magisk stemning naar solen gikk ned og mange tusen mennesker samlet seg nede ved elven med levende lys og musikk.

Solen har akkurat gaatt ned og festivalen naar sitt hoydepunkt med lys og lyd.

Etter solen var gaatt ned tok vi turen til Bazaaren, fler kilometer med "butikker" paa hver side av veien som selger alt fra sotsaker til edelstener. Vi fraatsett i Indisk mat og kultur, virkelig spennende. Vi fant ogsaa en liten spillebule, hvor du kunne spille Tekken 1, streetfighter og de andre gamle klasikkerne for 2 rupies. (20 ore)


I bazaaren -------------------------------- Spillebula hvor byens ungdom befant seg

Fyren jeg ble kjent med het Chris, han var en backpacker fra Tyskland som hadde reist flere aar i SoerAmerika. Han skulle naa bruke 9 maaneder paa aa reise gjennom India. Han hadde reist til Haridwar paa grunn av Diwali, en festival som tilsvarer Jul og nytaar for oss her hjemme, og den feires av hinduer i hele India, men dagen skulle vaere ekstra spessiel i Haridwar.
Paa internet cafeen rett der vi bodde ble vi kjent med en inder som het Pankdj, han innviterte oss hjem til familien sin for Diwali. Vi takket gledelig ja og ble med. Pankdj er en vestlig inder, selvom om han er Brahmin (prestekasten, den hoyeste kasten i India) er han ikke selv noe saerlig religieos. Mens familien utfoerte puja (bonner) satt vi paa taket og saag paa fyrverkeriet som ble skutt opp over hele byen. Etter en stund gikk vi ned i huset der vi ble servert Thali, en indisk kombinasjonsrett som er veldig utbredt over hele India. Vi utvekslet indiske sotsaker foer vi tok turen inn til byen igjen. Naar vi kom tilbake til hotellet ble vi godt motatt. Hotelleieren og familien hans (ca 30 stykker) hadde ventet med aa sende opp rakettene til vi kom tilbake. Saa kvelden ble avslutet med mange store smell, som varte langt uteover natten. I god tradisjon spiste vi ogsaa Thali med hotellfolkene ogsaa.

Thali spising hos Pankdj --------------------- Sonnen til hoteleieren som tenner paa kinaputter

Vi hadde to dagsturer til forskjellige templer rundt Haridwar. Man kunne ta en heis opp til hvert tempel, men vi valgte heller aa gaa gjennom nasjonalparken og opp til tempelet. Paa veien opp saag vi to otere eller noe lignende dyr + sykt med ekorn.

Veien opp til tempelet utfor Haridwar -------- Sykkelrickshaw istedenfor aa gaa hjem

Etter 6 dager alene i Haridwar kom Eldbjorg og vi skulle ta toget sammen til Varanasi, men togbilletten vaar var ugyldig saa isteden tok vi en overnight buss til Agra. Eldbjorg skrive om Agra. Men verdt aa nevna e fugletemmerne i Agra. De plystre og vifte med staver for aa faa dueflokken sin til aa fly som de vil. Meget stilig.


Taj Mahal i soloppgang --------------------- Fugletemmere i Agra

Ein gladmelding e at Tord komme ner t India 7. desember. Det bler meget bra. Og arnti ska prova aa komma ner foer nyttaar, haape han rekke det. Saa de blir de nye reisepartnerne etter at eldbjorg reise til soramerika i midten av november.

Vett det e ein del skrivefeil og at eg veksle mellom bokmaal og dialekt, men det faar bare ver.
Reise t Varanasi med nattoget i kveld, glede oss!

India -Wow!!



Naa har vi vert i India i godt over 2 uker. India var som forventet; ubeskrivielig! Annerledes enn alt annet. Det forste motet med India var Delhi. Tuting, tiggere, kloakklukt, kuer, richaws, svetting, skitt, soppel, masing og stor fattigdom. Et toft forsteinntrykk, men allikevel som forventet. Naar du har klart aa vende deg til dette, vertfall faatt det sterkeste kultursjokket litt til siden, faar du virkelig se sidene ved India som gjor det saa magisk og spennede!
Etter to litt toffe dager i Delhi og en svett
og lang togtur var vi i Rishikesh. En by nord for delhi som
ligger langs den hellige elved Ganges. Den er kjent som verdens yogahovedstad, og er preget av mange pilgrimer og vestlige reisende som vil dyrke sin spiritualitet. Motte med andre ord mange intressante mennesker!

Man skulle tror at den utrolig flotte naturen, hellige ganges og alt liv og rore rundt i byen skulle vere det som opptok den okende indiske turistmiddelkassen, men nei, det var meg, sikkert den hoyeste jenten de har sett, som var turistattraksjonen her paa "lakshmanjule bridge". "Freakshow!!!"
Indere er de mest smilede, nysgerrige og hofflige menneskene jeg har mott. Helt herlige! Ble fort vandt med folk som ville ta bilde, snakke eller bare hilse paa oss=)



Som sagt er Rishikesh preget av veldig flott natur. Som Eia har skrevet tok vi oss en hike opp til neelkant tempel og videre til noen huler. Blaaere himmel og gronnere daler har jeg aldri sett. Selve byen var ogsaa preget av natur, eller vertfall dyr! Det kreler av aper, ekkorn, hunder og selvfolgelig kuer paa de travle gatene.


Indisk mat!!!<3> Thali - en tallerken med de vanligte rettene i Nord-India. Jeg fant fort min yndligsresturant hvor de serverte verdens beste Butter-nan og "garlic-tomato-curry".

Som sagt er Rishikesh all about yoga, og jeg ble vedlig glad da jeg fant ut at jeg kunne fortsette paa kurset jeg tok i Thaiand og faa et sertifikat for 1 mnd yogakurs. Jeg fikk mange godt venner her paa "trika-yoga". Etter et par dager begynte Eia aa kjede seg litt, som jeg forstaar ettersom alle andre var i yogahallen 5 timer til dagen, saa
han drog videre. Jeg ble igjen og flyttet inn med amerikanske Dekota i en smashing leilighet (til aa vere i India!).



Her sitter jeg og Dekota har "chess-teaching" en tidlig morgen paa "moondance cafe" hvor vi spiste lunsj nesten hver dag etter yogatimen. Mange gode minner fra denne plassen!=)

Har lert mye hm...hva kan jeg si..? interessant paa dette kurset. Tantra, energinivaa, veien til "enlightment", urinterapi (drikke sin egen urin hver morgen) , diverse reselsesritualer av kroppen (drikke 1-2 l halvvarmt vann hver morgen og kaste opp, drikke saltvann og gjor forskjellige ovelser til det kommer ut endetarmen (diaree) og fortsette til det er blankt..) Men har ogsaa lert en del jeg ka ta med meg videre og passer for meg, og selvfolgelig den fysiske-yogadelen tror jeg jeg skal faa brukt mye=)




Her er yoga-lerer "Kurshru" sammen sin niese (netse Bollywood-stjerne?) og meg med diplomet mitt paa "graduation".

Etter 12 fantastiske dager i Rishikesh motte jeg Eia igjen, og vi drog videre til Arga, for aa se monumentet som blir regnet som verdens vakreste; Taj Mahal. Sto opp tidlig tidlig for aa se bygningen ved soloppgang, nydelig!


I natt reiser vi videre til en av Indias helligste byer; Varanasi. Mange hilsener til alle fra India og denne sote karen!!=D