Hei, hei alle sammen!=) Det begynner aa bli en stund siden sist innlegg fra meg... Jeg er nok ikke den ivrigste bloggeren! Men naa skal dere vertfall faa en solid oppdatering fra de 3 siste ukene i India.
India - "Loathe it or love it!"
De aller fleste som reiser til India med en god holdning og er forberedt paa noe helt annerledes elsker det. Men selv om intrykket du sitter igjen med naar du forlater landet som oftes er; jeg MAA tilbake, har de fleste en eller flere perioder av turen avskydd India, og jeg er ingen unntak. Jeg tror det er denne "elsk/hat" folelsene saa gjor det aa reise her saa unikt.
Sist innlegg avsluttet jeg med dagen da vi saa Taj Mahal for skulle reise videre til Varanasi. Som de aller fleste som reiser her ble jeg matforgiftet, og selvfolgelig rett for vi skulle ta en 15 timers 2nd-class togtur. Takk Gud for vomistop og imodium! En ekkel Inder som ble litt for ivrig var ogsaa en faktor som la grunnlag for min "loathing-India" -opplevelse, men den gikk over etter et par dager daa jeg kom paa bedringens vei og kom meg ut paa Varanasi's livlige "ghats".


Neste stopp var Pushkar, en by som ligger i orken-fylket Rajasthan. Som Eia har skrevet fikk vi med oss kamelfestivalen som holdes aarlig der. Mye MYE liv og mennesker. Barte-konkurranse, kamel-race, pariserhjul. Ble litt for intenst noen ganger med selgere, tiggere og ivrige unggutter, og man kunne bruke godt over en time for aa komme seg gjennom den 2 km lange bazaaren, men shanti shanti, vi har tolmodighet og godt tid!=)
I Pushkar motte vi mange andre som var paa reisefot. Ble etterhvert en stor gjeng som hang sammen fra morgen til kveld. Ettersom det er faa jenter som reiser rundt i India, har jeg bare hengt med gutter de siste ukene og jeg savner virkelig litt girl-talk;-). Gjengen testet ogsaa talmodigheten min mange ganger, vimsing og venting av verste sort (verre enn oss paa jenteturen i Barca!), men alt i alt hadde vi 5 konge dager i Pushkar!

Faar henna-maling av sosteren til brudgommenVi tok runden videre i litt for turistifiserte Rajasthan og etter en 10 timers busstur befant vi oss i Udiapur. Udiapur skal vere en av de mest romantiske byene i India. Med 3 store innsjoer midt i orkenlandskapet. Perfekt plass for aa bli invitert i et tradisjonelt indisk bryllup! Vi ble invitert av en som jobbet paa hotellet vi bodde paa. En barndomsvenn skulle gifte seg, og vestlige gjester er bra lykke, saa vi var mer enn velkomne. Den forste dagen hadde de "disco-fest" utenfor huset sitt. Alt fra 3 aaringer til gamle damer deltok paa dansegulvet til en miks av insisk tradisjonell musikk, til indisk dance-mix (forferdelig stygt) til vestlige slagere som "barbie girl". Jeg koste meg veldig paa dansegulvet, ble lert litt indisk dans, og lerte bort litt vestlig mooves til ivrige sm aajenter. Vi ble invitert opp i huset til familien og fikk chai og jeg snakket en del med sostrene til brudgommen og arrangert ekteskap og hvor forskjellig vi ser paa ekseskap. Selv om de kunne veldig lite engelsk fikk vi i gang en interessant samtale. De var begge lykkelig gift, mannen kunne forsorge dem og barna, som er det man kan onske i et ekteskap. At foreldrene bestemte hvem de skulle gidter seg med hadde de heller ingenting aa si paa; foreldrene vil det beste for barna dere, og velger derfor den beste. Ble litt satt ut naar en av dem spurte om mine erfaringer, men som jeg respekterer deres syn paa ekteskap, viste ogs aa de mye respekt og forstaalese da jeg fortalte dem at forhold for ekteskap er normalt i vesten.
Den andre dagen var dagen da brudgommen skulle mote bruden. Etter en vill parade endte vi opp i en fin hage hvor vi fikk middag og saa et par seremonier. Brudgommen hadde jobbet i england de siste aarene. En dag fikk han en mail av for eldrene hvor de bad han komme hjem fordi de hadde funnet en kone til ham. Og 3 maaneder etter sitter han paa en hest med ansiktet dekket av blomsterkranser (se bildet) og skal gifte seg. Han hadde bare sett den fremtidige konen sin en gang for bryllupet. Han virket fornoyd, men bruden saa veldig trist ut. Noe jeg forstaar veldig go dt; naar festen var over skulle hun hjem med sin nye mann hun saavidt har mott for, bo sammen med han og hans familie for resten av livet. Jeg hadde vert livredd!

Etter to lange kvelder med bryllup fant vi ut det var nok. Det ble veeeldig intens etterhvert. ALLE skulle snakke med deg, ta bilde, danse med deg eller spise med deg. Saa to dager var nok, og vi var begge veldig fornoyde med denne opplevelsen. Mange herlige mennesker, og en gjestfrihet du aldri kommer til aa finne i vesten!
Udiapur var som sagt en veldig fin by, men litt for preget av turisme. Mye hasseling og overivrige selgere. Midt i den mest sentrale innsjoen er det to palass, det ene var visstnok vesdens 7. fineste hotell. En natt der og jeg ville gaatt langt over budsjettet mitt for de neste 6 maanedene. En dag leide vi sykkel og syklet til den y ttester innsjoen "tigerlake". En veldig fin tur=)
Etter 5 dager i Udiapur drog vi ostover til Jaisalmer. Jaislamer ligger nesten paa grensen til Pakistan og har et sort fort midt i byen (nesten som Dubrovnic i Croatia). Veldig fin by, men ogsaa her veldig mye hasselig. Her motte vi opp igjen med gjengen fra Pushkar og dro paa kamel-trekki ng ute i orkenen. Ble vedlig oem i laarene etter et par timer paa kamelryggen, men det var definetivt vert turen. Baal om kveldene med koselige kamelmenn som lagte mat paa baalet og sang for oss. Sov under aapen himmel, ingen lysforurensing, saa stjernehimmelen var fantastisk. Nettene ble veldig kalde, men alle laa tett tett med masse tepper, saa det var bare koselig. Ble vekket tidlig om morgenen med en varm kopp chai for aa se solen staa opp over sanddynene.
David, Jake, Eia, meg, John og Marcus. Mangler jose!
De andre hadde truffet paa en spanjol, josef, paa v e ie n til Jaisalmer, som ogsaa ville vere med paa kamel utflykt. Herreguuuud, han er min favoritt person jeg har mott saa langt. En helt ubeskrivelig karakter. For de som har sett falwty towers minner han sygt om manuel, den spanske servitoren.

Her sitter vi i en offisiell "bhang-shop". Bhang er mariuana tilberedt paa en spesiell maate og du kan faa bhang- sjokkolade, -coockies eller -lassi. I mange byer i India er det ulovlig i alkohol, men Bhang faar du overalt og som denne butikken er noen eid av staten.
Etter en 20 timers togtur er vi naa begge tilbake i Delhi hvor vi startet India-reisen (Eia maatte tilbake for aa fikse seg et nytt pass og visum). Om et par timer skal jeg til flyplassen hvor en 30 timers flyreise til Nicaragua venter meg. Veldig blandet folelser. Gleder meg utrolig mye, men er allikevel tirst for aa reise herfra. Likte India vedlig godt, og jeg vet at India har saaaa mye mer aa by paa enn det jeg har sett til naa. Og ikke minst, jeg kommer til aa savne alt for mye min veldig gode venn, reisepartner og "stepbrother"; EIA! Litt smaa krangling og diskutering inni mellom, men jeg tror det har vert minimalt ettersom vi har vert saa mye oppi hverandre. Kommer til aa savne deg vedlig Eia, lykke til videre paa reisen din, takk for en fantastisk tur!<3
AA reise i India har vist seg aa vere (som jeg hadde trodd) en opplevelse jeg seint vil glemme. India har saa urtolig masse aa tilby. Alt fra orken til sjo, jungel og snodekket fjell. Luksushoteller i verdensklasse til shabby hostell til 4 kr natten. Steder der turister kommer for aa feste 24/7 til byer hvor man kan bli arrestert for aa nyte en ol paa en resturant eller gi et kyss til kjeresten sin paa gaten. Jeg kunne fortsatt side opp og side ned. Men poenget er at 6 uker var ikke nok! En vakker dag, og ikke saa altfor lenge komme jeg tilbake, uten tvil!